Ett år etter.....

Ja, det går ikke så fort her i gården. Jeg har hatt storopprydding på bloggen, og etter ett år med vanskelig bærbar mac, mista jeg skikkelig bloggepiffen.. Kanskje er den tilbake nå?

Rugingen er over, for ett år siden, og den som ble ruget var lille Lovise. Født dagen etter termin, akkurat som sin søster. 5 uker etter var vi på flyttefot igjen. Tilbake til vårt lille hus på Hedemarken.

Det er ikke barebare med flytting og baby, men det var veldig deilig å komme seg i hus igjen. Finne frem ting vi hadde pakket bort for ett år, nyte utsikten over nesten endeløse åkre, se gamle venner igjen og nyte uteplassen vår.

Jeg sitter å ser gjennom bilder fra Trøndelags-året vårt, og savner litt å bo ved sjøen.

Plukke skjell, kaste fiskesprett, grille pølser, lage popcorn på bålet og nyte livet med gode venner.

Emilie fikk med seg en stor samling egenplukkede skjell når vi flyttet. Ekstra gøy når man får låne pappas JD-boks til skjelloppbevaring.

Utsikten fra Ravnåsen. Midt i bildet ligger Lensvik, sentrum i kommunen hvor vi bodde.

Oppdagelsesferd med Emilie.

En av de mange trappene fra Hovedhus til bolighus. 90 trappetrinn..

 

 

Åh... snart er hvitveisen her igjen!

Disse fant vi blandt skrot i et ubebodd nabohus. Kjempesøte!

Vårpynt på soverommet.

Emilie`s kafè. Rosene hadde hun fått fra pappan sin. 

`

Og her står rosene jeg fikk fra min kjære etter at Lovise var født. 

God torsdagskveld!

Ruge, ruge, ruge..

I morra er det en uke til termin, og her nytes livet til det fulle!

Det er rart å tenke på at snart er vi 4, og oppmerksomheten skal deles på to barn og ikke bare ett..

Vi skal nok klare det også!

Det er ganske gustent vær om dagene, idag blåser det kraftig, og det vekselsvis hagler/snør/regner.

Men det gjør virkelig ingenting. Vi har det tørt og varmt inne i vårt lille rede.

Snart kommer Nils-Andreas tilbake fra møte, og da skal vi ha pizza, og nybakte cupcakes og kakao.

 

Bildet over er fra en annen kosekveld. Emilie fikk kakaotilbehør fra England av tante Tonje, og det var en stor suksess!

Må skryte litt av min gode mann. 

Han måtte på et møte seks timer unna for noen dager siden, og jeg må si det gjorde meg litt nervøs.

Selv om terminen er noen dager unna, så ville jeg helst slippe å ende opp alene på sykehuset.

Han kjørte derfor frem og tilbake på ett døgn, og når han kom hjem halv 2 på natta, hadde han med seg en rød rosebukett til meg og en rosa bukett til Emilie.

Vi ble like glade begge to, han vet virkelig å gjøre stas på jentene sine!

Her er dagens bakst. Jeg fant oppskriften på http://www.passionforbaking.com. Emilie blir 3 år til uka, og da har hun lyst på disse. En prøverunde var dermed ytterst nødvendig!

Cupcakes`ene har sjokoladepudding-fyll, og en deilig SUPERsøt frosting.

Jeg og Emilie har prøvesmakt hver vår, selvfølgelig.

Aner ikke om noen i det hele tatt gidder å sjekke denne bloggen, men jeg gjør ett forsøk. 

Det er fortsatt noe merkelig med mac`en vår, så jeg kommer sjeldent inn..

God helg, uansett! :)

Vinteren har ankommet!

Nå er det over en måned siden vi kom tilbake til Eintrøa, etter en god måned på Stange.

Det var deilig å komme hjem til sitt eget, og litt kultursjokk siden vi nå deler et dårlig lydisolert hus med to andre familier. Trangt, og koselig!

Vi har gode dager, og vi har høy "kosefaktor". Mange ganger i uka har vi dessert, og vi nyter å ha følelsen av bedre tid.

Emilie ønsker seg ofte "Muffims med josa glasuu", og etter en dag der alt hadde vært litt mye neineinei, var det koselig med en mamma-Emilie bakestund.

Jeg kan lett se at Emilie kommer til å bli en god vertinne når hun blir stor.

Hun elsker å lage "dukkefest" og blir så gla når vi har tid til å bare sitte der mens hun ordner.

I disse "trange tider" er det av og til godt å lufte seg litt.

Emilie fikk et av sine største ønsker oppfylt, nemlig piknik med "muffims" og brus.

Hun lekte mens vi var kjærestepar på en benk i sola.

Så kom vinteren. 

Det var ganske idyllisk å våkne til hvite fjell og kald, klar luft. 

Her er vi ute med nabobarna for å teste snømann-mulighetene.

Gode venner tar seg en snakkis på hvert sitt kjøretøy.

Vi tok lunsjen ute ved bålet med ekte barndomsminne-mat. Kakao på termosen og bålgrillede brødskiver med smør og sukker. Det pleide jeg og pappa å spise når jeg var med ham å hogde ved på heia.

Idag er det farsdag, og siden jeg og Emilie har vært så heldige å ha mine foreldre her denne uka, mens Nils-Andreas har vært borte, så hadde vi dobbel farsdagsfrokost idag.

I den anledning hadde Emilie en viktig oppgave i går. Hun måtte jo male kort til både morfar og pappa. Hun er så gavmild og elsker å gi. Det er så herlig!

Tok oss en tur på bowling en lørdag, sammen med naboene. 

Gøyest for Emilie var det å løpe rundt og rundt, og selvfølgelig å prøve alle de rare skoene i hyllene.. :)

Vi sees!

Endelig!!

Nå har det gått flere måneder siden jeg kom meg inn på bloggen sist! Noe er galt med mac`n vår, som gjør at på noen trådløse nettverk (helt tilfeldig virker det som..) nekter den å åpne forskjellige sider.

 Et av mine favorittbilder. Ingen fancy møbler eller dyr lekemat, bare Emilie og bestevennen "Baby" som koser seg!

Mye har skjedd siden sist. Siden Nils-Andreas fortsatt er gårdsbestyrer på Grimerud har han vært nedover noen ganger for å så, og sjekke hvordan det har gått med avling og driften ellers. Vi har opplevd Eintrøa om sommeren, virkelig nydelig og herlig å være så nært fjorden. Vi har ikke hatt så mange virkelig varme dager i Trøndelag, men vi har nytt sommeren like fullt!

 Emilie og Farmor på Ravnåsen rett bak Eintrøa. Emilie gikk opp helt selv på sine små bein!

Og innimellom der har vi hatt ferie i Vennesla, liten tur til Danmark og i Ålesund.

Søsteren til Nils-Andreas giftet seg i slutten av juni, så det ble også noen flotte dager på Stange.Mye kjøring og mange forskjellige senger. Emilie har tatt det veldig bra, men nå begynner hun å bli litt sliten av at alt forandrer seg. 

 Emilie og morfar speider etter båter på Skagen.

Denne måneden er vi på Stange igjen. Nils-Andreas tar innhøstinga, og jeg og Emilie er innom barnehagen noen dager i uka. Det går fint, men vi gleder oss til å komme opp igjen og ta tak i hverdagslivet igjen.

 For en oppdagelse å finne ut at utenfor huset vårt henger det nydelige, røde bringebær klare for å bli plukket av små barnehender!

Vi venter nummer to, en liten skatt som kommer i begynnelsen av februar!

Emilie gleder seg masse til å bli storesøster, og har vært med på ultralyden. Hun vil gjerne lese bøker om å bli storesøster, og er veldig opptatt av hvordan jeg har det og hvordan babyen i magen har det.

Hun er så omsorgsfull og sier ofte til oss hvor glad hun er i oss og at hun er stolt av oss! Ikke verst til å være 2,5 år, syns jeg! :)

Litt regn stopper ikke oss fra å kose oss ute! Her popper vi popcorn på åpent bål. Herlig!

I mars setter vi kursen nedover til Grimerud igjen, med et barn til i baksetet!

Vi gleder oss, men gleder oss også til å se hva som skjer på Eintrøa fremover.

Vi har fått bo i huset vårt på Grimerud denne helga. Svigers arrangerer lovsangsweekend hos seg  denne helga, og da ble det litt trangt med oss boende der i tillegg.

Jeg har nytt hvert sekund, og koser med med alt jeg savner når vi ikke er her.

Har tatt masse bilder av epletrærne, verandaen og det digre bjørketreet. 

Sånne ting som jeg gleder meg til å ha rundt meg neste år :)

We will be back!

Vi har flyttet...!

Vi har tatt et kjempesteg av mange slag, og for ett år bosatt oss i Sør-Trøndelag.

Her skal vi jobbe på ett annet UiO-senter.

Det var ikke bare lett å pakke ned hjemmet vårt på Stange, å si farvel til de vakre åkrene og det åpne landskapet. For ikke å snakke om venner og familie.
Men nå er vi innlosjert i nyoppusset leilighet, og hjemmet vårt er nå her.

Her som hjertet vårt er. Vi er sammen som familie og vi nyter livet, gledene og utfordringene.

Emilie er hjemme hver dag, og foreløpig har hun ikke spurt etter barnehagen.

Vi koser oss sammen, og med naboene våre fra Grimerud som også har flyttet opp for en periode.

Her er UiO-basen vi bor på nå (husene nedover i skråningen på midten av bildet).

Litt andre naturomgivelser enn hjemme på Stange. Her ser vi rett ut i Trondheimsfjorden, og vi får trent lårmusklene siden vi bor på toppen, og hovedhuset ligger helt nederst.

Jeg er ikke kommet inn på bloggen siden midten av februar, 

så jeg håper jeg får til noen fler innlegg fremover.

Ønsker dere velsignet påske!

Bedre sent enn aldri...?

Siden det nå snart er en måned siden nyttårsaften, passer det kanskje å se tilbake på den?

Tradisjonen tro feiret vi sammen med våre nærmeste naboer, og diverse andre venner.

Emilie begynner å like å pynte seg ekstra, og er veldig stolt av sitt lange "hjå" (hår :).

Og det er selvfølgelig stas med musefletter.

Åsne er utrolig flink på å gjøre det fint rundt seg, og oppdekkingen var som vanlig- helt fantastisk!

De store barna får eget bord, og koser seg med det.

Mannen inspiserer voksenbordet.

Denne gangen brøt vi tradisjonen med kalkun, og satset på egenproduserte (jada, hele prosessen, fra kopplam til ferdig tilberedt) Smalahover. Ekkelt, sier du? Ja, det var eklere enn vi hadde forespeilet.. :)

Den eneste som virkelig nøt det var Andreas. Som han selv sier: "Alt går i grisen!" Hehe!

Jentene koser seg!

Tøysejenta vår!

Nydelig knitrende nyttårsvær! 30 blå!

Café Åsne.

Ticket to Ride er obligatorisk.

Her er de med mest konkurranseinstinkt.

Ikke verst- et bilde av meg!

O, jul med din glede!

I dag pakket jeg ned julepynten for denne gang.

Litt deilig var det, og det fikk meg til å fabulere litt.

Vi hadde ei kjempeflott jul i år.

Masse familie, deilig mat og masse snø!

Kjempegodt med lange dager sammen, uten å skulle noe hele tiden.

Jeg alltid har vært så heldig å få oppleve en Jesus-fokusert jul.

Denne var intet unntak.

Det fikk meg til å tenke på alle dem som ikke har det sånn.

Jeg gikk hele dagen med en bønn i hjertet for alle dem uten hjem, de foreldreløse, dem som ikke opplever trygghet hjemme, eldre uten pårørende, de som ikke engang har det de trenger for å gi barna sine det de trenger..

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen"

Det er ikke mye som skal til.

Det trenger ikke koste penger.

Men det kan koste litt tid.

Har vi råd til det?

La oss ta oss tid.

Investere i andre mennesker.

Jesus kom med håp, med frelse!

Han er den største gaven!

Selv om julepynten ligger i esker igjen, er Jesus fortsatt den samme.

Hele året.