Høstsyssler..

Det nærmer seg jul nå.. hvertfall for meg

som har planer om å ha alle gavene i boks (bokstavlig talt) innen 1.desember..

(For ikke å snakke om julekalenderen..)

I år vil jeg nemlig ikke ha noe stress i julemåneden.

Juletreet skal pyntes tidlig, jeg skal drikke masse julete,

og vi skal ha tid til å spise alle julekakene vi syns det er så gøy å bake.

Dagen før julaften heter i år bare "bursdagen til Nils-Andreas".

Lillejulaften får vi ha dagen før.

I år koser jeg meg med nål, trå, farmors kule turkise Singer-maskin,

blonder og perler. Her er noen av julestrømpene jeg har sydd til diverse søte små.

Til slutt et fristende stykke bakeverk.

Disse er svenske kanelbullar. Og de er GODE!! Om jeg får si det selv...

Hva er det som skjer...

Jeg går til fysioterapi.

Og som regel ligger jeg med ansiktet nedi det hullet i madrassen.

Du vet, det som gjør at ansiktet blir omtrent som i den vitsen om han som sitter fast i bussdøra.

Og som gjør at du får lov å gå tilbake til bilen med striper og merker i ansiktet,

som igjen gjør at du får mistenkelige blikk fra gamle damer..

Uansett..

Det er ikke lett å snakke når man ligger sånn. Derfor er det beste å bare høre på.

Kanskje av og til si ja eller nei. Det kan man hvertfall klare.

Vel- her en dag klarte jeg faktisk å fortelle at min flotte mann har gitt meg skuronn-gave.

Han er ganske mye borte både i våronna og i skuronna, og jeg

får en gave som trøst.

Jeg syns det er fantastisk og oppmuntrende!

I høst skal jeg få ta en behandling hos hudpleier!

Luksus jeg aldri unner meg..

Etter at jeg, med stjerner i øynene,

( det så jo ikke hun da, men hun fikk hvertfall med seg hva jeg sa der nede i hullet..)

hadde fortalt henne dette, blir hun stille litt.

Så sier hun: "du er den eneste kvinnelige pasienten jeg har som snakker 

så fint om sin mann."

Jeg ble faktisk ganske sjokkert.

Og så begynte jeg å tenke. Hva sier jeg egentlig om min mann?

Bare fine ting? Desverre, nei. Ofte klager jeg min "nød" til andre.

Hvilket er tullete, og faktisk selvmedlidende.

Dette igjen får meg til å tenke på hva jeg ville følt om han klaget til andre om meg.

Jeg ville blitt såret og lei meg.

Jeg er langt fra perfekt og han kunne hatt mye å klage om, spør du meg.

Men han gjør det aldri.

Jeg har en fantastisk god ektemann. Med er enormt hjerte!

Min mamma- kunstneren!

Jeg har en veldig dyktig mamma! Hun kan det meste, 

og nå har jeg lyst å vise frem to av maaaange FLOTTE malerier hun har laget.

Det øverste maleriet malte hun til soverommet i vår tidligere bopel. Der var det

3-4 meter i takhøyde, og jeg syns det var litt utfordrende å finne noe 

som passet på veggen over senga vår. Mamma tok utfordringen!

Jeg syns bildet er KJEMPEvakkert. 

Og det er så stort at vi har lånt det bort til noen venner, til vi har en passende vegg til det.

Dette er ett av tre malerier vi fikk til bryllupet vårt i 2004.

Calla-liljen er en av mine favorittblomster, og jeg er veldig gla i dette maleriet.

Det henger midt i stua, og jeg skryter stadig av både det og kunstneren!

Her fra bryllupsmiddagen, 5 år siden.

Min kjære og dyktige blomsterdekoratør-søster ordnet en nyydelig callabukett

rett foran oss.

Gode minner... <3

Forundret..

Jeg tar meg selv ofte i å sitte å bare se på henne når hun leser,
leker, pussler, spiser eller sover.

Hun er perfekt.
Fordi hun er den Han ville hun skulle bli!

Hun er nydelig, herlig, vakker og helt seg selv!

Akkurat sånn hun var tenkt fra begynnelsen

Guds skaperevner er mer enn jeg kan forstå.
Helt fantastisk!

Mot!

Idag er det nyyydelig vær ute!
Kan nesten ikke vente til Emilie våkner så vi kan kose oss ute i sola.
Jeg satt med kaffekoppen og nøt synet av sola, og blikket mitt
falt på den ene av mange Willow Tree figurer vi har.

Denne fikk jeg av to venninner på Grimerud da jeg fylte 25.
Den tida var ganske omveltende for meg.
Etter å ha vært gjennom en slags sykdoms-berg-og-dalbane skulle jeg jo prøve
å finne veien tilbake til det normale..

Denne figuren heter Mot.


Ønsker dere en velsignet onsdag!!

Interiørinnlegg...

Jeg føler at bloggen vår liksom har mistet glansen sin litt...
Jeg som en gang beskyldte bloggtelleren min for å sende meg for høye besøkstall,
begynner nå heller å lure på om den lyver, når den sender meg rapporter med bare nuller...
Vel, det er vel heller min egen feil, det er jo ganske langt mellom innleggene her..

Så i den anledning tar jeg min kjære sisterinlaw Marianne`s utfording.
Jeg skal prøve meg på noen interiørinnlegg.
Jeg orker ikke kalle meg interiørblogger. Til det har jeg verken nok tid eller ork. Eller penger.. :)
Så bloggen blir bare en salig blanding av alt mulig fra dagliglivet.

De nyyydelige rosene på bildet fikk jeg faktisk av Marianne, og de var det jeg trengte for å begynne.
Telysestakene er forresten fra Sia.

Ha en god torsdagskveld!

Å nyte livet...

Det er mye man kan lære av andre. Som det å nyte livet.

Jeg husker godt hvilken kick det var å komme så høyt man kunne på huska,
og hvor spennende det var å klatre i trær.
Jeg husker hvor utrolig spesielt det var, når man på lørdagen,
endelig fikk kjøpe smågodt som man hadde ventet på hele uka.
Jeg husker følelsen av at det ble vår og man lurte seg ut for å leke i shorts,
selv om mamma insisterte (med rette),på at det var for kaldt.
Eller på høsten, når man gledet seg så til snøen kommer, at man tar til takke
med litt fattig rim på plenen og aker alt man klarer på rumpeakebrettet!

Hva skjedde med alle disse små gledene? De ble vel byttet ut med bekymringer.
Det er da tiden med Emilie blir så frigjørende.
Hun bryr seg ikke om regninger, klesvask og smuler på gulvet.
Heldigvis!
Alt hun vil ha er relasjoner og tid.
Tid til å stoppe og lukte på blomstene.

Julefred..

Da vil vi bare ønske dere velsignet god jul!

Takk for responsen på forrige post, det var riktig hyggelig!

Håper dere får en god juleferie, men mye tid, latter, god mat, felleskap
og ikke minst fokus på julens budskap.

"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden
blandt mennesker som har Guds velbehag!"

Husoppdatering!

Ja vi kunne ikke gi oss enda, vi hadde jo to rom i andre etasje som ikke hadde fått smake på oppussinga, og mens man venter på fødsel- hvorfor ikke gjøre noe nyttig?
Planen var å etterhvert flytte soverommet vårt opp. Det har vi nå gjort, og vi er KJEMPE fornøyde!




Nils-Andreas er så flink, både med farger og utførelse, og jeg får komme med innspill og bestemme hvor ting skal stå. Perfekt fordeling!
Nå våkner vi ikke lenger til morgen-rushet opp allèn til Grimerud, men til den deilige morgensola som står opp over jordene. Herlig!



Siden vi da fikk frigjort et lite rom nede, som nå er tv-stue, kunne vi avansere litt i stua.
Endelig kunne vi sette opp igjen vår lille spisestue!






Og når man har spist middag i spisestua, kan man innta kaffe i sofaen.
Jeg er så entusiastisk over disse små forandringene, det er herlig!!






Så hvis dere lurer på hvordan jeg ser ut, så ble dette bildet tatt for 16 dager siden.. Og jeg har ikke akkurat krympet..
Termin til fredag, men vi er helt klare!

Mens jeg venter... og venter..

Det er rart når man går sånn og venter på noe.. Hva skal man ta seg til? Selv om det er veldig fristende å på en måte sette hele livet på vent, kanskje i håp om at det vil få fortgang på prosessen, så hjelper vel det heller lite..
Men det skal sies, dagene har en tendens til å føles VELDIG laaaaange.
Kanskje er det meningen, tenker jeg i klartenkte øyeblikk. Snart har jeg jo hendene fulle, og lite tid til å bare sitte å ikke gjøre stort.
Men så er det dette med å fylle tida si med noe positivt og konstruktivt. Hvem skulle trodd at det skulle være så vanskelig? For meg er det hvertfall det. Men øvelse gjør mester, og det er det jeg gjør nå- jeg øver meg. Øver meg på å fylle meg med gode ting, da vil jo gode ting komme ut igjen.


Imens jeg venter kan jo dere kose dere med noen nydelige bilder av hvordan Gud pyntet til jul her på Stange i desember. Masse deilig rimfrost hang fra trærne i alèen, og huset vårt ble enda søtere i solskinnet.





Må jo også bare med vann i munnen huske tilbake på da jeg og søster Beate laget "Crispy and Creamy Doughnuts" i romjula.







Stekt i Solsikkeolje, så de var riktig sunne disse da!









Herlighet, de var jo bare HELT perfekte disse! Trenger ikke reise utenalds for å få tak i skikkelige doughnuts lengre!!

Ok, ok, ok..

Jeg begynner å ane en viss utålmodighet mot oppdateringer her, og jeg er bare helt enig. Endelig har jeg kommet meg på nett med mac`en igjen, så her kommer oppdateringen!!

Vi har bodd 6 uker hos svigers mens Nils-Andreas jobbet som en superhelt med badet vårt. Det første bildet er av badet som det var da vi flyttet inn.. Koselig?



Her er badet i en slags mellomfase.. En vegg ble revet, så badet ble slått sammen med en slags ubrukelig gang, og da hadde vi plutselig et dobbelt så stort rom!










Etter mye strev og slit, er vi nå i mål.
Dette er det fantastiske dusjhjørnet.









Og her er do og vask, men det regner jeg med dere kan se. :)
Vi mangler enda et større speil som skal henge i riktig høyde.








Og så var det magen da.
Dette er tatt på Julaften, og da var vi nesten 35 uker på vei.
Det nærmer seg nå!! Vi gleder oss masse og koser oss med å få utstyret i hus.

Og forresten; Gledelig jul!!

Endelig siste stue-innspurt!

Vi skulle flytte døra, og siden det ble gjort etter at vi hadde flyttet inn, måtte vi ty til kreative løsninger. Her river Nils-Andreas ned murveggen ut til gangen. Jeg får litt sånne "smittefare"-assosiasjoner av dette bildet..










Godt det til slutt ble hull, jeg var litt bekymret for oksygen-nivået inni plasten..









Og der var åpningen åpen!










Etter endel vasking av støv, hjelp til sofaflytting av Ingvild, hjelp til å sette inn døra av Trond og litt styling fra meg, var stua vår ferdig! (Vel, hvertfall så godt som)



























Vakkert! Eller hva syns dere?

Nytt hus!

Gammelt for noen, nytt for oss.
Vi har flyttet inn i Portnerboligen på Grimerud og nyter følelsen av 4 yttervegger, med hage og stor uteplass!

Litt oppussing måtte vi ha, og fikk lånt noen av våre gode venner som arbeidskraft! Her er noen før-bilder..


Dette er gangen vår med trappen til andre etasje.








Det er to soverom i andre etasje. Dette er det mest interessante sånn farge og material-messig...







Nede er det også et soverom, og der bor for tiden vi mens vi venter på at vår lille skatt skal komme ut.










Stua sett fra èn vinkel..









..og en annen vinkel.







Vi skulle rive ned veggen mellom stua og kjøkkenet for å lage en mer åpen løsning. Da fant vi en mursteins-vegg! Uventet, men positiv overraskelse!









Her er Jan-Erik i gang med å rive. Nå er halve veggen borte, og det som er igjen skal få en fin heltre-plate og bli frokostbenk.










Jeg må bare beklage til Paul-Andreas og David at jeg ikke har noen bilder av den utrolige malingsinnsatsen, de malte nemlig taket i tre rom!! Tusen takk, gutter, dere er supre!!

Her sitter de hjelpende fra venstre, Jan-Erik, meg ( mindre hjelpende..), Paul Andreas, Jon Anders, Sigmund og David.
Andreas O, David B, Roger, John Harald, Andreas F, Ingvild og Tom Anders var også hjelpende hender! Tusen takk!!


Svigermor og Liv hjalp også til mye og tok til og med på seg ansvaret for kaffelaget som ble litt for mye for meg midt i alt kaoset av esker, verktøy, skøyteledninger og malingssaker.




Alt i alt, vi er på god vei, og snart kommer "Etter-bildene".
Velkommen på besøk!

Bryllupsdag!!

22. mai feira vi vår tredje bryllupsdag!









Vi lånte dette gliset av en bil...!











Poserer langs Mjøsas bredd. Syns vi kler hverandre.








Reiste til Gjøvik, spiste lunsj, og hadde en nyyyydelig kaffe i en myk gammel stol med et blad på fanget og mannen i mitt liv ved min side. Perfekt!







Den nydelige kaffe`n og Nils-Andreas som slapper av.








I ekstase!









Så spiste vi romantisk middag på Domkirkeodden med utsikt mot kirka...











..før vi gikk en tur og mimret rundt stedet vi ble ett for 3 år siden.













100 % naturlig.